I forrige utgave av I Ramma møtte vi Matilda Gressberg. Nå skal vi hilse på en annen artist som også har lokal tilknytning – opprinnelig fra Nes. Han er en av landets mest kjente blues- og rockemusikere og skriver også låter selv. For å gå litt tilbake i tid, så var det MaarudKara som var opprinnelsen til det som er i dag. Bandet The Grand var han med i fra 2005 og har siden også frontet bandet Morudes. I mange av hans prosjekter har også broren Henrik vært med helt fra starten av. De kom på andre plass i Talentiaden på NRK i 1997. I 2000 ble Amund Maarud Band en realitet. Eric Malling kom inn i bildet, og takket være ham ble bandet nominert til Spellemannsprisen i 2003. Amund Maarud er godt kjent for sitt utrolige gitarspill. Jeg fikk en prat med ham.
Når begynte du å spille gitar?
Jeg er selvlært og har spilt siden jeg var to år. Tok etter hvert kun ett gitarkurs. Videre lærte jeg blues-skalaen av Arild Eriksen fra Årnes.
Husker du noe spesielt fra barndommen?
Jeg har vokst opp på gård og har spilt gitar i alle år. Egentlig en flott kombinasjon. Fra jeg var seks år tok jeg dette med å opptre litt mer seriøst. Jeg var sju og bror Henrik var fem da vi dannet et slags band.
Laget du og Henrik mye «bråk» hjemme?
Hele tiden. Vi fikk et tegn i taket like før Dagsrevyen. Da måtte vi ta en pause, men så var det på’n igjen. Tålmodige foreldre er gull!
Hadde du noe forbilde?
Fra tiårsalderen begynte jeg å digge John Lee Hooker og Eric Clapton. Lokalt var Øystein Sunde en favoritt.
Hva husker du som den mest spesielle episode fra din karriere til nå?
Det må være da jeg spilte i Royal Albert Hall i 2019. Norsk blues skulle feire seg selv. Nesten full sal med over 3 000 publikummere. Da tenkte jeg at her har de stått – både Jimi Hendrix og The Who. Det ble et historisk sus.
Hva har din karriere betydd for deg?
Har betydd utrolig mye. Jeg har bevisst jobbet for å finne min egen identitet. At jeg brødfør meg og familien, gir meg veldig mye. Hobbyen er jobben.
Hva er din beste egenskap?
Jeg må spørre Anne – vent litt…… Hun og jeg er enige: Gir aldri opp! Innimellom kan jeg ta pauser og konsentrere meg om annet enn musikk også.
Hvilket publikum liker du best å opptre for?
Fra 12 000 på Roskilde til små intime scener med 60 i salen er et helt OK spekter. Spesiell happening hver gang.
Har du hatt noen kulturopplevelser
i Kongsvinger?
Det siste var åpningen av Mona Nordøys utstilling på Kongsvinger Festning. I 2004 var jeg med på en større blueskonsert i forbindelse med Festningskonserten sammen med Vidar Busk. Stuekonserter i Øvrebyen er også helt innafor. Mye moro på Kongsvinger.
Har du ellers noen tilknytning til byen?
Bestefar var kjøkkensjef på festningen. Og selv har jeg alltid hatt et spesielt forhold til festningen. Dessuten har jeg jobbet mye med Levi Henriksen. Og som nevnt innledningsvis – Eric Malling var den personen som hjalp meg med den første soloplata mi i 2003.