Avdelingsdirektør i Folkehelseinstitutte
Vi er forhåpentligvis kommet såpass langt i pandemi-tunnelen at du kan si til deg selv; nå ser jeg virkelig lyset i den andre enden. Vaksinasjonen er godt i gang, smittetallene går ned (når dette skrives), og vi går mot sommer og sol. Og viruset liker seg ikke så veldig godt når temperaturen blir høyere. I hele pandemitiden har vi blitt kjent med flere sentrale personer som med to meters avstand står rakrygget bak sine talerstoler på pressekonferanser på TV. Espen Rostrup Nakstad og Frode Forland har vi blant annet hatt I Ramma. Hver eneste dag har nyhets-bildet vært preget av korona. Nok er nok nå, sier mange, og dette vil vi ikke oppleve igjen. En person som kan svare på noen spørsmål, er avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet Line Vold. Jeg fikk en prat med henne.
Du er utdannet dyrlege, hvordan havnet du i Folkehelseinstituttet?
Tatt en doktorgrad innen epidemiologi på sykdom som smitter mellom dyr og mennesker. De søkte etter noen med kompetanse innen dette fagfeltet. Jeg fikk jobben. Deretter videreutdannet jeg meg innen utbruddshåndtering i et EU-utdanningsløp.
Som dyrlege, kan du kort fortelle om når et virus oppstår hos dyr og smitter til mennesker?
Noen dyrearter peker seg ut når det gjelder å ha virus som kan smitte over på mennesker. Flaggermus har vist seg å kunne ha en del virusvarianter som kan smitte oss og gi sykdom. Man antar ebola kommer fra flaggermus, og også når det gjelder korona, så har flaggermus koronavirus som likner veldig på viruset som forårsaker covid-19. Måten man holder dyr på i for eksempel våtmarkedene i Kina der levende dyr selges, gjør antakelig at risiko for smitte over på mennesker øker.
Kan man på noen måte unngå at slike ting skjer igjen?
Verdens helseorganisasjon undersøker nå opprinnelsen til covid-19, og vi håper dette kan gjøre oss bedre rustet til å forebygge nye pandemier. Pandemier har formet vår historie. Når neste pandemi treffer, vet vi ikke, men at vi kommer til å få nye pandemier regner vi som sikkert. Det gjelder å lære av pandemiene, og det er blant annet derfor regjeringen har satt i gang med vurderinger av håndteringen av covid-19 pandemien allerede nå. Faktorer som kan ha innvirkning på når neste pandemi treffer oss, er f eks klimaendringer, som er en stor utfordring for oss fremover.
Hva har din rolle vært under pandemien?
Jeg leder den operative utbruddsgruppen i FHI og er avdelingsdirektør i Smittevern og Beredskap. Mange superflinke folk på instituttet, og jeg er skikkelig stolt over arbeidsplassen hvor det gjøres så mye godt arbeid. Vi holder oversikt over utviklingen av pandemien gjennom vår overvåking. I tillegg gir vi smittevernråd basert på best mulig tilgjengelig kunnskap til de som skal ta beslutninger – både til kommuner som skal fatte vedtak om tiltak og også til regjeringen. Vi gjør risikovurderinger, forslag og råd til strategi for videre håndtering som beskrevet i smittevernloven og i den nasjonale beredskapsplanen for alvorlig smittsomme sykdommer. Vi gir smittevernråd til befolkningen. Så løser vi fortløpende en rekke oppdrag med spørsmål om smittevernfaglige vurderinger for regjeringen.
Har du fått enda mer kompetanse vedr. virus og smitte?
Det er klart at i denne pandemien er det enormt mye å lære. Vi har hele tiden operert under stor usikkerhet, og vi vil helt sikkert finne mange områder der vi kunne ha gjort ting bedre, og områder der vi tok feil. Nå har akkurat koronakommisjonens rapport kommet, den er omfattende og grundig, og jeg gleder meg til å lese den mer i detalj og ta tak i læringspunktene om pandemihåndteringen.
Hva om helsemyndighetene satte enda mer søkelys på å forebygge Livsstilsykdommer er en slags pandemi i seg selv, ikke sant?
Jo, det kan man si, og her er det jo store utfordringer. Å drive forebyggende helsearbeid er krevende og superviktig arbeid.For eksempel er det jo sånn at selv om det er mye kunnskap om hva man bør og ikke bør gjøre for å forebygge sykdom, så er det ganske vanskelig for de fleste av oss å endre livsstil likevel. Vi vet at vi bør spise sunt og balansert og bevege oss en del. Men å etterleve dette kan likevel være vanskelig.
Det norske folk har vært med på en stor dugnad i over ett år nå. Ser du at dette virker?
Uten den innsatsen det norske folk har gjort, ville vi aldri klart å ha så lave smittetall som vi tross alt har hatt i Norge. Det er imponerende hvilken innsats hver og en har gjort for å holde pandemien i sjakk. Det hadde jo vært ganske nytteløst med tiltak om ikke folk hadde etterlevd dem. Nå ser vi et lys i tunnelen langt der borte. Og på sensommeren håper jeg at vi skal kunne klare å leve langt mer normalt igjen.
Kjenner du til Kongsvinger – byen i skogen?
Jeg har vært på ridestevne på travbanen. Flott by. Og dere har mange flotte turstier!
Vi har hatt liten smitte i vårt distrikt, men vært omringet. Hva kan grunnen være til at vi har klart oss så bra her i de dype skoger?
Det skyldes nok både godt arbeid, god etterlevelse av befolkningen, og kanskje også litt flaks. Mange kommuner i Norge har klart seg veldig bra, og kommunene generelt har gjort en kjempeinnsats!
Har du lyst til å besøke oss en dag?
Ja, gjerne. Når ting roer seg, har jeg lyst til å komme meg litt vekk – som alle andre.